Etter noen år med Canon EOS 60D, byttet jeg til Canon EOS 5D Mark II i 2013. Det var kjærlighet ved første blikk. Fullformat, CMOS-sensor, 21,2 mp, mange kule knapper, og en ekstremt vakker form.😉
Jeg lærte meg gradvis funksjonene til «min nye». Logikken i menyen og brukervennligheten brakte meg enda nærmere dem. Hun sto til og med ved siden av meg på nattbordet når jeg sov.
I følge den innebygde telleren tok jeg 67437 bilder med dette kameraet. Lyden når den utløses er en av de vakreste lydene jeg noen gang har hørt. Spesielt med serieopptak kunne jeg aldri få nok.😀
Vi hadde vakre øyeblikk i forskjellige situasjoner, på veldig vakre steder.
Forholdet vårt ble sterkere. Ingenting i verden kunne rive oss fra hverandre. Selv om det stadig kom nye kameraer på markedet, brydde jeg meg ikke. Jeg hadde bare øyne for «min kjærlighet». Jeg skjemte henne bort med nye batterier, minnekort og linser og hun ga meg vakre bilder. Det var en «gi og ta» over mange år – vi var lykkelig.😉
En dag dukket det opp en feilmelding. Kontaktene mellom kameraet og objektivet er skitten. Selv om jeg ga henne flere profesjonelle rengjøringer, dukket meldingen stadig opp med ujevne mellomrom.
Jeg var skuffet. Men et så sterkt bånd kan ikke brytes av noen få feilmeldinger.
En annen dag sto jeg på en fjelltopp for å fotografere utsikten. Jeg trykket på utløserknappen og bildet ble tatt. Ingenting kunne sees på bildet, bare overeksponert informasjon og rare rosa striper dukket opp.
Dette fenomenet forsvant og dukket opp igjen og igjen. Akkurat som den andre feilmeldingen.
Min 5D Mark II har blitt gammel. Jeg kan ikke si om det er overgangsalderen eller aldersrelaterte sykdommer. Det er på tide å pensjonere min gamle kjærlighet.😉
Smerten er ubeskrivelig og savnet vil øke umåtelig. Jeg takker et gammelt mesterverk av teknologi, min Canon EOS 5D Mark II, for uforglemmelige øyeblikk.
